Chapter 2
A Caution About The Whims of the Self
مَوْلَاىَ صَلِّ وَسَلِّمْ دَائِمًا أَبَدًا
عَلَى حَبِيبِكَ خَيْرِ الخَلْقِ كُلِّهِمِ
Min Herre, velsign og gi fred alltid og for evig
Over Din elskede, den beste av all skapelse
إِنَّ أَمَّارَتِي بِالسُّوءِ مَا اتَّعَظَتْ
مِنْ جَهْلِهَا بِنَذِيرِ الشَّيْبِ وَالهَرَمِ
Min dumdristige sjel nektet å lytte til advarselen
Forårsaket av grått hår og alderdom
وَلاَ أَعَدَّتْ مِنَ الفِعْلِ الجَمِيلِ قِرَى
ضَيْفٍ أَلَمَّ بِرَأْسِي غَيْرَ مُحْتَشِمِ
Og den hadde ikke forberedt noen gode gjerninger for å riktig ønske velkommen
Denne gjesten som uanmeldt dukket opp på mitt hode
لَوْ كُنْتُ أَعْلَمُ أَنِّي مَا أُوَقِّرُهُ
كَتَمْتُ سِرًّا بَدَاليِ مَنْهُ بِالكَتَمِ
Hadde jeg visst at jeg ikke kunne ta imot ham med ære,
Ville jeg ha skjult min hemmelighet for ham med farge
مَنْ لِي بِرَدِّ جِمَاحٍ مِنْ غَوَايَتِهَا
كَمَا يُرَدُّ جِمَاحُ الخَيْلِ بِاللُّجُمِ
Hvem kan holde tilbake min viljesterke sjel fra feilsteg,
Akkurat som ville hester holdes tilbake med tøyler og tømmer?
فَلاَ تَرُمْ بِالمَعَاصِي كَسْرَ شَهْوَتِهَا
إِنَّ الطَّعَامَ يُقَوِّي شَهْوَةَ النَّهِمِ
Ikke prøv å bryte lystene ved å dykke dypere inn i synd,
Den grådiges appetitt øker bare ved synet av mat
وَالنَّفْسُ كَالطِّفْلِ إِنْ تُهْمِلْهُ شَبَّ عَلَى
حُبِّ الرَّضَاعِ وَإِنْ تَفْطِمْهُ يَنْفَطِمِ
Sjelens natur er som et spedbarn, hvis du forsømmer dens riktige pleie, vil den vokse opp og fortsatt elske å die;
Men når du avvenner den, vil den bli avvent
فَاصْرِفْ هَوَاهَا وَحَاذِرْ أَنْ تُوَلِّيَهُ
إِنَّ الهَوَى مَا تَوَلَّى يُصْمِ أَوْ يَصِمِ
Så avvis dens lidenskaper, pass på å ikke la dem ta over, For når lidenskapen får overtaket,
Vil den enten drepe eller bringe vanære
وَرَاعِهَا وَهِيَ فِي الأَعْمَالِ سَائِمَةٌ
وَإِنْ هِيَ اسْتَحْلَتِ المَرْعَى فَلاَ تُسِمِ
Hold et våkent øye med den mens den beiter på handlingenes mark,
Og hvis den finner beitet for fristende, la den ikke beite fritt
كَمْ حَسَّنَتْ لَذَّةً لِلمَرْءِ قَاتِلَةً
مِنْ حَيْثُ لَمْ يَدْرِ أَنَّ السُّمَّ فِي الدَّسَمِ
Hvor ofte har en glede som faktisk er dødelig virket god,
For en som ikke vet at det kan være gift i fettet
وَاخْشَ الدَّسَائِسَ مِنْ جُوعٍ وَمِنْ شِبَعٍ
فَرُبَّ مَخْمَصَةٍ شَرٌّ مِنَ التُّخَمِ
Vokt deg for fellene av sult og metthet,
For en tom mage kan være verre enn overspising
وَاسْتَفْرِغِ الدَّمْعَ مِنْ عَيْنٍ قَدِ امْتَلَأَتْ
مِنَ المَحَارِمِ وَالْزَمْ حِمْيَةَ النَّدَمِ
Tørk tårene fra øyne som har fått nok av forbudte ting,
Og la din eneste diett heretter være anger
وَخَالِفِ النَّفْسَ وَالشَّيْطَانَ وَاعْصِهِمَا
وَإِنْ هُمَا مَحَضَاكَ النُّصْحَ فَاتَّهِمِ
Motstå selvet og djevelen – og tross dem,
Hvis de prøver å gi deg råd, behandle det med mistanke
وَلاَ تُطِعْ مِنْهُمَا خَصْمًا وَلاَ حَكَمًا
فَأَنْتَ تَعْرِفُ كَيْدَ الخَصْمِ وَالحَكَمِ
Adlyd dem aldri, enten de motsetter seg eller kommer for å megle,
For du kjenner nå triksene til både motstandere og meglere
أَسْتَغْفِرُ اللهَ مِنْ قَوْلٍ بِلاَ عَمَلٍ
لَقَدْ نَسَبْتُ بِهِ نَسْلاً لِذِي عُقُمِ
Jeg ber Allah om tilgivelse for å si ting jeg ikke gjør,
Som om jeg tilskrev avkom til en som var ufruktbar
أَمَرْتُكَ الخَيْرَ لَكِنْ مَا ائْتَمَرْتُ بِهِ
وَمَا اسْتَقَمْتُ فَمَا قَوْلِي لَكَ اسْتَقِمِ
Jeg beordret deg til å være god, men fulgte ikke mitt eget råd,
Jeg var ikke selv rettskaffen, så hva med å si til deg, 'Vær rettskaffen!'
وَلاَ تَزَوَّدْتُ قَبْلَ المَوْتِ نَافِلَةً
وَلَمْ أُصَلِّ سِوَى فَرْضٍ وَلَمْ أَصُمِ
Jeg har ikke gjort mye forberedelse av frivillig bønn Før døden kommer for å ta meg,
Hverken har jeg bedt eller fastet mer enn det som var obligatorisk