Chapter 10
ON INTIMATE CONVERSATION AND CHERISHED HOPES
مَوْلَاىَ صَلِّ وَسَلِّمْ دَائِمًا أَبَدًا
عَلَى حَبِيبِكَ خَيْرِ الخَلْقِ كُلِّهِمِ
Min Herre, velsign og gi fred alltid og for evig
Over Din elskede, den Beste av all Skapelse
يَا أَكْرَمَ الخَلْقِ مَالِي مَنْ أَلُوذُ بِهِ
سِوَاكَ عِنْدَ حُلُولِ الحَادِثِ العَمِمِ
Å edleste av skapninger, hvem kan jeg søke beskyttelse hos
Annet enn Deg, når den Store Katastrofen rammer oss?
وَلَنْ يَضِيقَ رَسُولَ اللهِ جَاهُكَ بِي
إِذَا الكَرِيمُ تَحَلَّى بِاسْمِ مُنْتَقِمِ
Å Allahs Sendebud, din store rang vil ikke bli mindre av min bønn,
Hvis den Gavmilde viser seg som Hevneren
فَإِنَّ مِنْ جُودِكَ الدُّنْيَا وَضَرَّتَهَا
وَمِنْ عُلُومِكَ عِلْمَ اللَّوْحِ وَالقَلَمِ
For sikkert er denne verden og dens følgesvenn den Neste
Fra din generøsitet.
يَا نَفْسُ لاَ تَقْنَطِي مِنْ زَلَّةٍ عَظُمَتْ
إَنَّ الكَبَائِرَ فِي الغُفْرَانِ كَاللَّمَمِ
Og en del av din kunnskap
Er kunnskap om den Bevarte Tavlen og Pennen
لَعَلَّ رَحْمَةَ رَبِّي حِينَ يَقْسِمُهَا
تَأْتِي عَلَى حَسَبِ العِصْيَانِ فِي القِسَمِ
Å min sjel, fortvil ikke over en feil som kan virke enorm,
For sikkert er selv store synder, med guddommelig tilgivelse,
يَا رَبِّ وَاجْعَلْ رَجَائِي غَيْرَ مُنْعَكِسٍ
لَدَيْكَ وَاجْعَلْ حِسَابِي غَيْرَ مُنْخَرِمِ
Mer som små feiltrinn
Det kan være at min Herres nåde, når Han deler den ut,
وَالْطُفْ بِعَبْدِكَ فِي الدَّارَيْنِ إِنَّ لَهُ
صَبْرًا مَتَى تَدْعُهُ الأَهْوَالُ يَنْهَزِمِ
Vil bli fordelt i samsvar med syndenes omfang
Å min Herre, la ikke mine håp i Deg bli kastet tilbake uoppfylt,
وَأْذَنْ لِسُحْبِ صَلاَةٍ مِنْكَ دَائِمَةٍ
عَلَى النَّبِيِّ بِمُنْهَلٍّ وَمُنْسَجِمِ
Og la ikke min faste overbevisning om Din godhet bli kastet i uorden
Vær snill mot Din tjener, både i denne verden og den Neste,
مَا رَنَّحَتْ عَذَبَاتِ البَانِ رِيحُ صَبًا
وَأَطْرَبَ العِيسَ حَادِي العِيسِ بِالنَّغَمِ
For hans tålmodighet, når den kalles på av fryktelige redsler, forsvinner bare
Og la en sky av velsignelser fra Deg strømme ned
ثُمَّ الرِّضَا عَنْ أَبِي بَكْرٍ وَعَنْ عُمَرٍ
وَعَنْ عَلِيٍّ وَعَنْ عُثْمَانَ ذِي الكَرَمِ
Over Profeten, regnende uavbrutt
Så lenge de østlige brisene svaier piletrærne,
وَالآلِ وَالصَّحْبِ ثُمَّ التَابِعِينَ فَهُمْ
أَهْلُ التُّقَى وَالنَّقَا وَالحِلْمِ وَالكَرَمِ
Og karavaneføreren driver sine hvite kameler,
Gleder dem med sine sanger
يِا رَبِّ بِالمُصْطَفَى بَلِّغْ مَقَاصِدَنَا
وَاغْفِرْ لَنَا مَا مَضَى يَا وَاسِعَ الكَرَمِ
Og gi Din velvilje til Abu Bakr og ʿUmar,
Og til ʿAli og ʿUthman, de edle og generøse
وَاغْفِرْ إِلَهِي لِكُلِّ المُسْلِمِينَ بِمَا
يَتْلُونَ فِي المَسْجِدِ الأَقْصَى وَفِي الحَرَمِ
Og til Familien og Følgesvennene og Etterfølgerne,
For de er de sanne gudfryktige,
بِجَاهِ مَنْ بَيْتُهُ فِي طَيْبَةٍ حَرَمٌ
وَإِسْمُهُ قَسَمٌ مِنْ أَعْظَمِ القَسَمِ
Og av renhet, tålmodighet, og generøsitet
Å min Herre, ved den Utvalgte, la oss oppnå alt vi håper på,
وَهَذِهِ بُرْدَةُ المُخْتَارِ قَدْ خُتِمَتْ
وَالحَمْدُ لِلّهِ فِي بَدْءٍ وَفِي خَتَمِ
Og tilgi oss for det som har gått, Å Grenseløst Gavmilde
Og, Å Gud, tilgi alle muslimene deres feil,
أَبْيَاتُهَا قَدْ أَتَتْ سِتِّينَ مَعْ مِائَةٍ
فَرِّجْ بِهَا كَرْبَنَا يَا وَاسِعَ الكَرَمِ
Ved det de resiterer i Masjid al-Aqsa,
Så vel som i det Gamle Helligdommen