O beste av dem som søker velsignelser i din gårdsplass,

Til fots og på ryggen av lastede kameler

O du som er det største tegn for den som kan oppfatte,

Og den mest sublime velsignelse for den som ønsker nytte

Du reiste om natten fra et hellig sted til et annet,

Akkurat som fullmånen reiser over den bekmørke himmelen

Den natten steg du opp til du nådde en nærhetens stasjon,

Bare to buelengder unna, en stasjon aldri før oppnådd eller håpet på

Dermed ga alle profetene og sendebudene deg forrang,

Forrangen til en mester over dem som tjener ham

Du krysset de syv himlene med dem,

Og du var fanebæreren – ledet deres prosesjon

Inntil du ikke etterlot noe større mål for den som søker fremtredelse og nærhet,

Eller noen høyere stasjon for den som søker opphøyelse

Alle andre stasjoner virket lavere i forhold til din,

Siden du ble proklamert i de høyeste termer – den unike

Slik at du ville oppnå en stasjon av perfekt nærhet,

Skjult for øynene, og oppnå en hemmelighet skjult for all skapelse

Så du oppnådde all fortreffelighet uten like,

Og du passerte alene gjennom hver stasjon, langt fra alle andre

Sublim er virkelig målet av de rangene du har blitt gitt,

Utover forståelse de velsignelsene som er gitt deg

Gledelige nyheter for oss, O forsamling av muslimer,

For virkelig har vi en støtte og omsorg som aldri kan ødelegges

Da Gud kalte den som kalte oss til å adlyde Ham,

Den edleste av sendebud, ble vi derfor de edleste av folkene