Min dumdristige, uforstandige sjel nektet å lytte til advarselen

Forårsaket av grått hår og alderdom

Og den hadde ikke forberedt noen gode gjerninger for å ønske velkommen

Denne gjesten som dukket opp på hodet mitt uanmeldt

Hadde jeg visst at jeg ikke kunne ta imot ham med ære,

Ville jeg ha skjult min hemmelighet for ham med farge

Hvem kan holde tilbake min viljesterke sjel fra feilene i dens veier,

Akkurat som ville hester blir holdt tilbake med tøyler og tømmer?

Ikke prøv å bryte begjærene ved å dykke dypere inn i synd,

Den grådiges appetitt øker bare ved synet av mat

Sjelens natur er som et spedbarn, hvis du forsømmer dens rette pleie, vil den vokse opp fortsatt elskende å die;

Men når du avvenner den, vil den bli avvent

Så avvis dens lidenskaper, pass på å ikke la dem ta over, For når lidenskapen får overtaket,

Vil den enten drepe eller bringe vanære

Hold et våkent øye med den mens den beiter i handlingsmarken,

Og hvis den finner beitet for forlokkende, la den ikke beite fritt

Hvor ofte har en glede som faktisk er dødelig virket god,

For en som ikke vet at det kan være gift i fettet

Vokt deg for sultens og metthetens snarer,

For en tom mage kan være verre enn overspising

Tørk tårene fra øyne som har fått nok av forbudte ting,

Og la din eneste diett heretter være anger

Motstå selvet og djevelen – og tross dem,

Hvis de prøver å gi deg råd, behandle det med mistanke

Aldri adlyd dem, enten de motsetter seg eller kommer for å megle,

For du kjenner nå begge motstandernes og meglernes triks

Jeg ber Allah om tilgivelse for å si ting jeg ikke gjør,

Som om jeg tilskrev avkom til en som var ufruktbar

Jeg beordret deg til å være god, men fulgte ikke mitt eget råd,

Jeg var ikke selv rettskaffen, så hva med å si til deg, ‘Vær rettskaffen!’

Jeg har ikke gjort mye forberedelse av frivillig bønn før døden kommer for å ta meg,

Hverken har jeg bedt eller fastet mer enn det som var obligatorisk