La meg beskrive for deg tegnene som viste seg for ham,

Tydelig synlige som bål tent om natten På de høye åsene for å ønske gjester velkommen

Selv om en perles skjønnhet øker når den er tredd blant andre,

Blir dens verdi ikke mindre når den er alene, utredd

Hva håp kan den som prøver å prise det ha

Om å gjøre rettferdighet til dens edle trekk og kvaliteter?

Vers av sannhet fra den Barmhjertige — åpenbart i tid,

Men Evig — attributtet til den Pre-evige

De er ikke bundet av tid, og bringer oss nyheter

Om den Siste Dagen, og også om 'Ad og Iram

De har vart til vår tid, og overgått

Hvert mirakel brakt av andre profeter, Som kom, men ikke varte

Vers så klare at ingen uklarhet kan forbli

For den kranglevorne, og de krever ingen dommer

Ingen ubøyelig fiende har noensinne angrepet dem

Uten å trekke seg tilbake til slutt fra slaget, tiggende om fred

Deres veltalenhet avviser påstanden fra en som motsetter seg dem,

Som en ærefull mann avverger angriperens hånd Fra det som er hellig

De inneholder betydninger som havets uendelige bølger,

Og går langt utover dets juveler i deres skjønnhet og verdi

Deres underverk er talløse og uoversiktlige,

Og deres konstante gjentakelse resulterer aldri i tretthet eller kjedsomhet

Den som resiterte dem ble fylt med glede, og jeg sa til ham,

"Virkelig har du grepet Allahs tau — så hold fast i det."

Hvis du resiterer dem i frykt for varmen fra den brennende Ilden,

Har du slukket varmen fra flammen med deres kjølige søte vann

Som Ḥawḍ, som gjør de ulydiges ansikter lyse,

Når de hadde kommet med ansikter svarte som kull

Som Ṣirāṭ og som Vektens Skåler i rettferdighet,

Sann rettferdighet blant mennesker kan ikke etableres fra noen annen

Ikke bli overrasket om en misunnelig person nekter å anerkjenne dem,

Later som uvitenhet, selv om fullstendig i stand til å forstå

For øyet kan avvise solens lys når det er betent,

Og når kroppen er uvel, Kan munnen avvise selv smaken av søtt vann