وَاللَّهِ مَا حُـولْ عَنْ حُـبِّ أَحْمَـدْ
Ved Gud, jeg vil ikke vende meg bort fra kjærligheten til Ahmad
No
No
وَاللَّهِ مَا حُـولْ عَنْ حُـبِّ أَحْمَـدْ
لَوْ قَطَّعَتْنِـي سُيُوفُ الْمَنِيَّــةْ
Ved Gud, jeg vil ikke vende meg bort fra kjærligheten til Ahmad,
Selv om skjebnens sverd skulle kutte meg ned.
تَحْتَ نِعَالِـكْ خَدِّي مِدَاسَــهْ
اِسْمَحْ بِذَلِكْ مَـا فِيهِ بَاسَ
Mitt kinn er en matte under dine sandaler,
Tillat det, det er ingen skade i det.
مَا فِـي بِجَمَالَكْ فِـي الْكَوْنِ نَاسَ
يَا أَبَا الزَّهْرَةْ الْبَتُولْ نَظْرَةْ إِلَيْنَـا
Ingen i universet matcher din skjønnhet,
O far til Zahra, den rene, se på oss.
وَاللَّهِ مَا حُـولْ عَنْ حُـبِّ أَحْمَـدْ
لَوْ قَطَّعَتْنِـي سُيُوفُ الْمَنِيَّــةْ
Ved Gud, jeg vil ikke vende meg bort fra kjærligheten til Ahmad,
Selv om skjebnens sverd skulle kutte meg ned.
مَا غَيْـرُ وَجْهِـكْ يَبْرِي نِدَائِـي
ضَمَّـةٌ لِصَدْرِكْ تَمْحُو شَقَائِي
Ingenting annet enn ditt ansikt helbreder mitt kall,
En omfavnelse fra ditt bryst visker bort min elendighet.
قَدْ كِـدْتُ أَهْلِكْ إرْحَمْ بُكَائِي
رُوحِي لِأَجْلِكَ خُذْهَا هَدِيَّـةْ
Jeg var nesten ødelagt, ha medlidenhet med mine tårer
Min sjel for din skyld, ta den som en gave.
وَاللَّهِ مَا حُـولْ عَنْ حُـبِّ أَحْمَـدْ
لَوْ قَطَّعَتْنِـي سُيُوفُ الْمَنِيَّــةْ
Ved Gud, jeg vil ikke vende meg bort fra kjærligheten til Ahmad,
Selv om skjebnens sverd skulle kutte meg ned.
طُلُّوا عَلَيَّـا لَوْ فِي الْمَنَامِ
يَا أَبَا الزَّهْرَةْ الْبَتُولْ طَهَ التِّهَامِي
Besøk meg, selv i en drøm,
O far til Zahra, den rene, Taha den Tehami.
حُبَّكَ يَا سَيدِي هَيَّجَ غَرَامِي
صَارَ مَعَ النُّجُومْ فَوْقَ الثُّرَيَّا
Din kjærlighet, min mester, vekket min lidenskap,
Den svevde med stjernene over Pleiadene.