Ved al-Aqiq-dalen samlet vi oss

vi og de mørkøyde

Hva tenker du om Laylas gale elsker?

Han led bare av en brøkdel av dette vanviddet

Å, mine øyne, som de har trettet meg

og å, mine øyelokk, som de har sviktet meg

Å, mitt lille hjerte, vær tålmodig

med dem som har skilt seg fra meg

Jeg skiltes fra dem på en mandag

tirsdag morgen var jeg ensom uten dem

De er edle herrer som lot meg bli igjen

mens jeg gråter tårer av blod fra mine øyne

Jeg gråt helt til selv fuglene

på grenene følte medynk med meg

Ved Gud, om jeg dør av lengsel

så vask meg med mine egne tårer

Klag over meg og si

«Her ligger en som ble drept av de øynene»

Ennå dveler jeg ved ridedyrene

og bønfaller: «Ved Gud, bær meg med dere»

Til mitt folks boliger

de dro uten å si meg farvel

Gå, mitt sendebud, til dem

skynd deg og kyss deres hender

Overbring min hilsen til dem

kanskje de vil ta imot meg

Mitt sendebud kom smilende til meg

og sa: «Gled deg, for forsoningen er din!»

Ved båndet av brød og salt mellom dere

har de lovet meg at du skal gjenforenes med dem