مَا مَعِي وَجَهْ قَابِل بِهْ سِوَى حُسُنْ ظَنِّي
Jeg har ikke noe ansikt å møte deg med, annet enn mitt gode håp til deg.
No
مَا مَعِي وَجَهْ قَابِل بِهْ سِوَى حُسُنْ ظَنِّي
فِيكْ يَا رَبِّ فَارْحَمْنِي وَلَا تَمْتَحِنِّي
Jeg har intet å møte Deg med uten mitt gode håp til Deg
Så, min Herre, ha barmhjertighet med meg og sett meg ikke på prøve
تُبْتْ يَا رَبِّ فَاقْبَلْ تَوْبَتِي وَاعْفُ عَنِّي
وَامْحُ ذَنْبِي وَسَامِحْ كُلَّ تَقْصِيرْ مِنِّي
Jeg har angret, min Herre, så godta min anger og tilgi meg
Slett ut min synd og bær over med enhver mangel hos meg
خِفِتْ مِنْ عَاقِبَةْ أَمْرِي فَجُدْ لِي بِأَمْنِي
مَحِضْ فَضْلٍ وَإِحْسَانٍ وَجُودٍ وَمَنِّ
Jeg frykter for hva min ende vil bringe, så skjenk meg nådig trygghet
Ved ren nåde, godhet, gavmildhet og gunst
آه مِنْ عَثْرَتِي يَا رَبِّ مِنْهَا أَقِلْنِي
زَادْ ذَنْبِي وَمِنْ كُثْرِ الْخَطَا حَارْ ذِهْنِي
Akk, min Herre, for mitt feiltrinn, reis meg opp fra det
Mine synder har vokst, og av de mange feil er mitt sinn forvirret
أَدْرِكْ أَدْرِكْ بِتَعْجِيلِ الْفَرَجْ وَانْتَقِدْنِي
وَاعْطِنِي عِلِمْ مِنْكَ يَا إِلَهِي لَدُنِّي
Kom meg til unnsetning, kom meg til unnsetning, skynd på lindringen og befri meg
Og gi meg, min Gud, kunnskap skjenket direkte fra Deg
يَنْجَلِي بِهْ عَنِ الْقَلْبِ الْصَّدِى كُلَّ رَيْنِ
ياَ سَمِيعَ الْدُّعَاءْ سَلْكَ اسْتَجِبْ وَاسْتَمِعْنِي
Slik at all rust og hvert et slør må vike fra hjertet
Du som hører bønner, svar meg og lytt til min bønn
مَا لِي إِلَّا أَنْتَ مُعْطِي
مَا لِي إِلَّا أَنْتَ مُغْنِي
Jeg har ingen utenom Deg til å gi meg
Jeg har ingen utenom Deg til å berike meg