يَا جَدَّ السُّلَالَةْ
Å, den edle ættens stamfar
No
يَا جَدَّ السُّلَالَةْ
يَا مَجْمَعَ كَمَالَهْ
O den edle ættens stamfar
O all fullkommenhets samlingssted
يَا جَمِيلًا فِي جَمَالِهْ
جَمَالُكَ لَا مِثَالَهْ
O du vakre i din skjønnhet
Din skjønnhet har ingen like
فَائِقٌ لِلْبُدُورِ
مُقْتَبَسٌ بِنُورِهِ
Overlegen over fullmånene
De låner sitt lys fra hans glød
مُشْتَاقٌ أَنَ أَزُورَهُ
عِنْدَهُ الدَّمْعُ سَالَا
Jeg lengter etter å besøke ham
I hans nærvær flyter tårene
رُؤْيَاكَ النَّبِيَّ
سَعَادَةٌ هَنِيَّةْ
Å skue deg, o Profet ﷺ
Er en salig fryd
بِرِيحِهَا الْعِطْرِيَّةْ
فِي النَّوْمِ أَوْ خَيَالَا
Med sin velluktende bris
I søvne eller i et syn
جِئْتُ لِلرِّحَابِ
وَاقِفٌ بِبَابِه
Jeg kom til de hellige områder
Stående ved hans dør
بِمَجْمَعَ الْأَحْبَابِ
حَطَطْتُ الرِّحَالَ
Ved de elskedes samlingssted
La jeg ned mitt reiseutstyr
أَسَدٌ فَوْقَ نَارَا
حَيْدَرْ الْكَرَّارَ
En løve midt i flammene
Haydar, den evig angripende
كَمْ بِالسَّيْفِ صَالَ
كَمْ رَعَدَ الْجِبَالَ
Hvor ofte slo han ikke med sverdet
Hvor ofte fikk han ikke fjellene til å skjelve
أَهْلِي وَقَبُولِي
بِالزَّهْرَا الْبَتُولِ
Mitt håp og min aksept er
Ved al-Zahra, den rene
يَا بِنْتَ الرَّسُولِ
بَلِّغِي الْآمَالَ
O datter av Sendebudet ﷺ
Bring mine ønsker til fullbyrdelse
بِزَيْنَبَ الْمُشَيرَةْ
وَنَفِيسَةَ الْكَبِيرَةْ
Ved Zaynab, veiviseren
Og Nafisa, den store
وَعَائِشَةَ الْمُنِيرَةْ
أَنْتُمْ خَيْرُ آلَ
Og Aisha, den lysende
Dere er den ypperste av slekter
أِنَنَا نَوَيْنَا
عِنْدَهُ أَتَيْنَا
Sannelig har vi fattet vår hensikt
Til ham har vi kommet
يَا جَدَّ الْحَسَنَيْنِ
إِنَّ الشَّوْقُ طَالَ
O bestefar til al-Hasan og al-Husayn
Vår lengsel er blitt lang
قَدَّمْنَا الْهَدِيَّةَ
لِلْعِتْرَةِ الزَّكِيَّةِ
Vi har overrakt vår gave
Til den rene profetiske slekt
صَلَاةٌ عَلَى النَّبِيِّ
هُوَ بَاهِي الْجَمَالِ
Velsignelser over Profeten ﷺ
Han stråler i sin skjønnhet