Fra universets skjønnhet kommer min vin,

jeg har smakt den ren og lovlig

Den er hentet fra min fullmånes egenskaper,

en skjønnhet som rommer all fullkommenhet

Et åsyn hvis stråleglans har lyst frem,

og universet har blitt dets speil

Hvis ditt hjerte søker møtet med Ham,

så la din lengsel være i samsvar med Hans

I ånden er jeg en veldig himmel;

i legemet er jeg støv

Jeg er en blomst, jeg er vann,

jeg er fortapt i min ekstases sødme

Ånden steg opp til sin opphøyde plass,

hjertet kom for å pleie og vokte den

Og legemet hastet av sted på sin vei

for å oppnå sitt dypeste ønske derved

Å, du klander som kritiserer i uvitenhet

en elsker som har nådd forening

Om du klandrer med oppriktighet, vil du også bli prøvet,

og du ville straks ha smakt denne kjærlighet

Ved din utslettelse fra alt annet enn Ham,

søker du ly i Hans evighets vidstrakthet

Og ved svalheten av Hans velbehags drikk,

slukkes hjertets brennende lengsel

Måtte Guds velsignelser skjenkes,

mer velduftende enn all parfyme

Til Sendebudet som trådte frem,

hvis lys utvisker all villfarelse

Med en fred som aldri tar slutt,

over hans ætt, folket av høy rang

Hans ledsagere og de som følger ham,

og alle Guds menn