يَا خَلِقَا الْأَكْوَانْ بِا لْلُّطْفِ عَامِلْنِي
Å universenes skaper, behandle meg med mildhet
No
No
يَا خَلِقَا الْأَكْوَانْ
بِا لْلُّطْفِ عَامِلْنِي
Å universenes Skaper,
behandle meg med Din godhet
مَا لِيْ عَمَلْ يُرْضِيْكْ
أَنْتَ الْغَنِيْ عَنِّي
Ingen gjerning har jeg som behager Deg,
og Du er uavhengig av meg
يَا وَاهِبَ الْإِحْسَانْ
تَقْوَاكَ أَلْهِمْنِي
Å giver av det gode,
inspirer meg med Din gudsfrykt
قَدْ خَابَ الَّذِيْ يَعْصِيْكْ
سُبْحَانَكَ ارْحَمْنِي
Fortapt er sannelig den som Deg trosser,
lovet være Du, ha barmhjertighet med meg
يَا خَلِقَا الْأَكْوَانْ
بِا لْلُّطْفِ عَامِلْنِي
Å universenes Skaper,
behandle meg med Din godhet
مَا لِيْ عَمَلْ يُرْضِيْكْ
أَنْتَ الْغَنِيْ عَنِّي
Ingen gjerning har jeg som behager Deg,
og Du er uavhengig av meg
بِمَنْ حَوَى الأَنْوَارْ
وَالْفَضْلَ وَالأَسْرَارْ
Ved ham som rommer alle lys,
dyder og hemmeligheter
أَحْمَدْ ضِيَا الأَبْصَارْ
مَنْ مَدْحُهُ فَنِِّي
Ahmad, våre øynes lys,
hvis lovprisning er mitt livs kunst
يَا خَلِقَا الْأَكْوَانْ
بِا لْلُّطْفِ عَامِلْنِي
Å universenes Skaper,
behandle meg med Din godhet
مَا لِيْ عَمَلْ يُرْضِيْكْ
أَنْتَ الْغَنِيْ عَنِّي
Ingen gjerning har jeg som behager Deg,
og Du er uavhengig av meg
يَا رَبُّ يَا رَحْمَنُ
صَلِّ يَا ذَا المَنِّ
Å Herre, Å Barmhjertige,
velsign, Å Du som skjenker nåde,
عَالْرُّوحِ فِي الأَبْدَانْ
وَالْنُّورِ فِي العَيْنِ
Over sjelen i legemene,
og lyset i øynene
يَا خَلِقَا الْأَكْوَانْ
بِا لْلُّطْفِ عَامِلْنِي
Å universenes Skaper,
behandle meg med Din godhet
مَا لِيْ عَمَلْ يُرْضِيْكْ
أَنْتَ الْغَنِيْ عَنِّي
Ingen gjerning har jeg som behager Deg,
og Du er uavhengig av meg
مَا شَعْشَعَتْ أَنْوَارْ
مِنْ رَوْضَةِ الْمُخْتَارْ
Så lenge lysene stråler,
fra Den Utvalgtes hage
وَغَرَّدَتْ أَطْيَارْ
تَشْدُو عَلَى الغُصْنِ
Og fuglene kvitrer,
syngende på grenene