Hvem er som Ahmad i de to verdener vi elsker?

En fullmåne, hele skapningen er fortapt i hans skjønnhet

Hvem er som ham, når Tronens Herre har æret ham?

I skapelse og karakter har Allah sannelig skjenket ham

Solen rødmer av hans åsyns lys

Menneskenes sinn er forvirret i forståelsen av hans vesen

Velsignet være Allah, hvor søte hans egenskaper er

Han besitter skjønnhet, hvor strålende er ikke hans ansikt

Å arabere i Wadi al-Nuqa, å folk fra Kadhima

I deres nabolag dveler en måne hvis bolig er i hjertet

Tronens Gud velsigne ham så lenge solen står opp

Og så lenge kameldriveren driver sine ridedyr med sang

Allah har begunstiget meg med lovprisning av den Utvalgte

Måtte jeg regnes blant dem som priser hans navn

Når jeg kommer for å lese mine gjerningers ruller

Har jeg ingen uten ham som viser sin nåde mot meg

Muhammad er herre over de to verdener og de to skapninger

Og over de to grupper, arabere og ikke-arabere

Han er den elskede hvis forbønn man håper på

Mot enhver redsel av de redsler som bryter inn over oss

Vår profet, som påbyr og forbyr, for ingen er

Mer sannferdig i sitt ord, enten det er «nei» eller «ja»

Som en blomst i friskhet og fullmånen i herlighet

Som havet i gavmildhet og tiden selv i besluttsomhet

Å min Herre, ved den Utvalgte, la oss nå våre mål

Og tilgi oss det som er forbi, du som er uendelig gavmild

Og tilgi, min Gud, alle muslimer ved det de resiterer

I al-Aqsa-moskeen og i den hellige helligdommen

Ved rangen til ham hvis bolig i Tayba er et helligsted

Og hvis navn er en av de største eder