Ingen har strakt ut sin hånd til skapningens beste

Uten at lykken ble dem til del gjennom ham

Derfor har jeg strakt min hånd mot ham

Og slik ble jeg regnet blant de salige

En port til Allah som steg og ble opphøyd

I ære, og utmerket seg i all sin storhet

Og alle ble gjennom hans kall forent

Med Allah, og vant ved ham guddommelig bistand

Sannelig, i trengsel og i medgang

Søker jeg ly i hans vern hele mitt liv

Og jeg sier: Kom meg til unnsetning, du min skatt

Og la din gavmildhets dugg falle fra dine hender

Vend din godhet mot oss, du mitt håp

Ved å helbrede hjertet for dets plager

Skulle den som elsker deg noensinne frykte?

Ved din høye verdighet frykter jeg ingen

Jeg setter mitt håp til ingen andre enn deg

Om tiden blir urettferdig og jeg står uten hjelpere

Ved ditt liv, vend ditt blikk mot meg

I raushet, o du fremste av alle som bøyer seg i bønn

Du er den utvalgte fra evigheten av

O beste talsmann blant alle folkeslag

Og ved ditt lys, etter intetheten

Strålte skaperverkets ansikt frem og ble synlig

Måtte Allahs velsignelser uten tall

Skjenkes deg, o du av opphøyd rang

Og din familie og dine edle følgesvenner

Så lenge karavaneførerens sang lyder og gir gjenklang