I byen har jeg elskede, som når de vender blikket

mot meg, lar mine bekymringer vike og all skade forsvinne

Mitt hjerte fylles av fortrolighet og overveldende

glede, mens fremgang og seier følger mine skritt

Å, Taybas folk, kom nå, for jeg er tæret av lengsel

og jeg venter tålmodig på det jeg har håpet på

Det er deres sedvane at den elskende, når han

kaller på dere med kjærlighetens røst, blir helbredet

Kjærligheten fyller mitt indre, ja, den har tatt form

i en skikkelse lik min, om ytre tegn kan vitne

Å, sendebudenes herre, kom meg til unnsetning, for jeg har

ingen annen utvei enn kjærligheten til deg jeg har gjemt

Gud velsigne din dyrebare fødsel, som bragte lykke

til hele jorden og fordrev mørke tider

En dag da verden strålte, og aldri har

sol eller måne steget opp over en dag som den

En velluktende hilsen til deg fra et hjerte

hvis duft forsterkes av din velsignede sjel

Til den som spør hva jeg lengter etter, svarer jeg

«Jeg lengter etter Tayba med en grenseløs lengsel»

Å, luftens fører, land meg når den grønne

kuppelen og kamrene åpenbarer seg for ditt øye

Der vil jeg søke mot Sendebudets vindu for å

be Gud om tilgivelse, der hvor synden blir tilgitt

Måtte Guds fred være med deg så lenge

vers og surer resiteres ved din fødselsfest

Og over slekten, følgesvennene og alle trofaste

samt Hjelperen, Polstjernen og de fremmøtte elskede