يَا وَاهِبَ الْإِنْسَانِ أَسْبَابَ الْهُدَى
Å menneskehetens giver av veiledningens midler
No
يَا وَاهِبَ الْإِنْسَانِ أَسْبَابَ الْهُدَى
يَا مَنْ بِحَمْدِ الْعَالَمِينَ تَفَرَّدَا
Å Du som skjenker mennesket veiledningens vei
Å Du som alene er verdig all verdens pris
لِي عِنْدَ بَابِكَ يَا إِلَهِي دَعْوَةٌ
فِيهَا رَجَاءُ الْعُمْرِ جَاءَ مُجَسَّدَا
Ved Din dør, å min Gud, har jeg en bønn
Der et livslangt håp har tatt sin form
أَنْتَ الَّذِي مَا خَابَ عِنْدَكَ سَائِلٌ
أَيَكُونُ بَابُكَ دُونَ سُؤْلِي مُؤْصَدَا
Du er Den som aldri lar en søkende sjel bli skuffet
Kan Din dør være stengt for min bønn?
فَبِفَضْلِكَ اللَّهُمَّ عِشْتُ مُوَحِّدا
أَيُرَدُّ عِنْدَكَ مَنْ أَتَاكَ مُوَحِّدَا
Ved Din nåde, å Allah, har jeg levd i troen på Din enhet
Kan den som kommer til Deg i troen på Din enhet, bli avvist?
سُؤْلِي كَذَاتِكَ وَاحِدٌ فَبِحَقِّهَا
لَوْ لَحْظَةً دَعْنِي أُشَاهِدَ أَحْمَدَا
Min bønn er én, slik som Ditt Vesen er Étt; så ved denne enhet
La meg, om så bare for et øyeblikk, få skue Ahmad