نَحْنُ فِي سَاحَةِ الْحُسَيْنِ نَزَلْنَا
We Have Alighted in the Courtyard of al-Hussain Do you like this personality?
No
نَحْنُ فِي سَاحَةِ الْحُسَيْنِ نَزَلْنَا
فِي حِمَى اللهِ مَنْ أَتَى لِحُسَيْنَا
Vi har slått leir i Husseins forgård,
I Guds beskyttelse er den som kommer til Hussein
يَا ابْنَ طَهَ الْبَشِيرِ جِئْنَا بِبَابِكَ
وَشَرَّفْنَا هُنَا بِلَثْمِ عِتَابِكَ
Å sønn av Taha, gledesbudbringeren, vi er kommet til din dør,
Og her er vi blitt æret med å kysse din velsignede terskel
يَا حَفِيدَ الرَّسُولِ جِئْنَا رِحَابَكَ
مَنْبَعَ الْجُودِ مَصْدَرَ الْكَرَمَيْنَا
Å sendebudets dattersønn, vi er trådt inn i din gård,
En kilde til gavmildhet, utspringet for edel overflod
رَحْمَةُ اللهِ لِلْبَرِيَّةْ عَطَاهَا
مَنْ قَرَنَ ذَاتُهُ بِذَاتِهِ وَاصْطَفَاهَا
En barmhjertighet fra Gud, skjenket til hele skapningen,
Utvalgt og opphøyd til en tilstand av nærhet
يَثْرِبٌ شُرِّفَتْ بِهِجْرَةِ طَهَ
يَا هَنَا مِصْرَ يَوْمَ جَاءَ حُسَيْنَا
Yathrib ble æret ved Tahas utvandring,
Hvor velsignet er Egypt den dagen Hussein kom!
اَلْأَمَاكِنْ إِلَى الْكِنَانَةْ تُهَنِّي
آلَ مِصْرٍ قَدْ جَاءَ مَنْ نَابَ عَنِّي
Landene sender sine lykkeønskninger til Egypt,
«Til Egypts folk er det kommet en som representerer meg.»
لَا شَرِيفٌ سِوَاكَ فِي الْخَلْقِ طُرَّهْ
يَا كَرِيمَ الْأَجْدَادِ وَالْأَبَوَيْنَا
Det finnes ingen edlere enn deg blant hele skapningen,
Å du med de edle forfedre og edle foreldre
أُمُّكَ الزَّهْرَا لِلْمُكَمَّلِ قُرَّهْ
لَا شَبِيهٌ لَهَا مِنَ الْكَنْزِ دُرَّهْ
Din mor er al-Zahra, den Fullkomnes glede,
En perle fra skattkammeret, uten like
قَالَ خَيْرُ الْوَرَى حُسَيْنٌ مِنِّي
فِي حَدِيثٍ رَوَاهُ أَنَا مِنْ حُسَيْنَ
Skapningens Beste erklærte: «Hussein er fra meg»,
Og i overleveringen: «Og jeg er fra Hussein.»
أَنْتَ بِالْأُمِّ قَدْ بَلَغْتَ الْكَمَالَ
وَعَلِيٌّ بِهِ تَسُودُ الرِّجَالَ
Gjennom din mor nådde du fullkommenhetens høyder,
Og gjennom Ali arver du den edelhet som leder menn
أَنْتَ فَرْعٌ زَكِيٌّ مِنْ خَيْرِ آلَا
عُنْصُرَ النُّورِ مَنْبِتُ الْحَرَمَيْنَا
Du er en ren gren fra det fineste av hus,
Født av lys, sprunget ut av den helliggjorte slekt
فِي قُلُوبِ الْخِيَارِ رَبِّي كَتَبَكُمْ قَالَ
فِي الذِّكْرِ قُرْبَةً قُرْبَكُمْ
I de rettferdiges hjerter har min Herre skrevet kjærlighet til dere,
Og i Åpenbaringen er nærhet til dere en vei til tilnærmelse
كُلُّ حَسَبٍ مَقْطُوعٌ غَيْرَ حَسَبِكُمْ
قَبْضَةُ الْحَقِّ أَفْضَلُ النَّسَبَيْنَا
Enhver ætt skal brytes, utenom deres ætt,
Sannhetens faste grep, den fremste av slektslinjer
مَنْ يَزُورُ الْإِمَامَ أَتَتْهُ عِنَايَا
إِنْ أَصِلْ سَاحَهُ يَتِمُّ هَنَايَا
Den som besøker imamen, blir møtt med kjærlig omsorg,
Om jeg når hans forgård, blir min glede fullkommen
قَدْ أَتَيْنَاكَ وَالرِّكَابُ حَنَايَا
يَا ابْنَ خَيْرِ الْأَنَامِ نَظْرَةْ إِلَيْنَا
Vi er kommet til deg, våre ridedyr er bøyde av reisen,
Å sønn av menneskehetens beste, kast et blikk på oss
خَاطَبَ اللهُ لِلْحُسَيْنِ شَفَاهَا
يَا شَهِيدَ الْمَحَبَّةِ يَا سِبْطَ طَهَ
Gud talte til Hussein og æret hans rang,
Å kjærlighetens martyr, å Tahas dattersønn!
آيَةُ الطُّهْرِ أَنْتَ مَجْلَى صَفَاهَا
أَنْتَ رَيْحَانَتَاهُ وَالسِّبْطَيْنَا
Du er et tegn på renhet, et speil for dens glans,
Du er hans velluktende basilikum, de to velsignede sønnene
جِئْنَا سَاحًا بِهَا تُحَطُّ الْخَطَايَا
مَنْهَلَ الْجُودِ مَصْدَرًا لِلْعَطَايَا
Vi er kommet til en forgård hvor synder kastes av,
Et vell av gavmildhet, en kilde til gaver
مَنْ سِوَاكُمْ يُرْجَى لِكَشْفِ الْبَلَايَا
رَحْمَةُ اللهِ قَدْ هَدَاهَا إِلَيْنَا
Hvem andre enn dere kan man håpe på for å fjerne trengsel,
Guds barmhjertighet har ledet oss til dere
ضَرَّنِي الْكَرْبُ جِئْتُ سَاحَ الْكِرَامَا
شَاكِيًا بَاكِيًا مِنَ الْآَمَا
Trengsel har rammet meg, så jeg kom til de edles gård,
Klagende og gråtende over smerten jeg har utholdt
بِأَخِيكَ الْعَظِيمْ حَسَنُ الْإِمَامَا
دَوْحَةِ النُّورِ طَاهِرِ الْعُنْصُرَيْنَا
Ved din store bror, imamen Hassan,
Lysets tre, ren i begge slektslinjer
دَاوِ جِسْمًا مِنَ الضَّنَا كَمْ عَانَى
وَكَذَا الضُّرُّ وَالْأَسَى مَسَّانَا
Helbred en kropp tæret av sykdom og lang lidelse,
For nød og sorg har sannelig berørt oss
فَهِيَ كَوْكَبْ بَدَا مَعَ الْكَوْكَبَانِ
أُمُّ هَاشِمْ كَرِيمَةُ الدَّارَيْنَا
Og hun er en stjerne som strålte frem med de to stjernene,
Umm Hashim, den edle damen i begge verdener
حُبُّكُمْ فِي الْعُرُوقِ وَالْقَلْبُ يَسْرِي
جِئْتُكُمْ بَدِّلُوا لِعُسْرِي بِيُسْرِي
Kjærligheten til dere flyter i mine årer og i mitt hjerte,
Jeg er kommet til dere, vend min motgang til letthet
بِأَبِيكَ الْإِمَامُ اجْبُرِي لِي كَسْرِي
فُكَّ أَسْرِي وَسُدَّ عَنِّي الدَّيْنَا
Ved din far, imamen, leg det som er knust i meg,
Løs mine bånd og slett min gjeld
طَيِّبُونِي لِكَيْ أَعُودَ بِلَادِي
وَبَرِّئُونِي لِكَيْ أَرَى أَوْلَادِي
Gi meg velvære, så jeg kan vende tilbake til mitt hjemland,
Gjør meg frisk, så jeg igjen kan se mine barn
فَإِذَا سِرْتُ يَا سَاكِنِينَ فُؤَادِي
تِمُّوا لِلنِّعْمَةِ وَاحْفَظُوهَا عَلَيْنَا
Og når jeg drar, å dere som bor i mitt hjerte,
Fullfør denne velsignelsen og bevar den for oss