Måtte Allah lede skjønnhetens elskede til den sanne veiledning,

og skåne ham fra det forfall han frykter

Og den misunneliges sjel, måtte Gud la hans øyne brenne av sorg,

og holde ham våken til han tilbringer natten i søvnløshet

Måtte helligdommens gaselle aldri slutte å skjenke oss

moskus og kamfer, mens fiendene forblir uvitende

For hennes skyld elsker jeg Dammun, Najd og høydene,

og Khaylah og fjellpasset der hans lys åpenbarte seg

En tilslørt dame fra ætten til Hashim og Muhammad,

over ham være Guds velsignelser, vedvarende og evige

Så klander meg ikke angående den vakre, men unnskyld meg,

for mitt hjerte er hos henne om kvelden som om morgenen

O dere klandrere, vis mildhet og barmhjertighet

mot en tynget elsker hvis liv er blitt elendig

Og tro ikke, stammens gaselle, at jeg

har henfalt til dårskap, Gud forby, mens kameldriveren har sunget sin sang

Han driver lengselens kameler mot en helligdom,

hvor folket har slått leir i en duggvåt hage

I ‘Aydid, måtte Allah bevare hele ‘Aydid,

med en drivende regnsky, når enn lynet glimter eller tordenen ruller

Måtte den passere over de grønne engene i Wadi al-Naqa,

til Zanbal og Bashar, så lenge en turtelduve kurrer

Og måtte lyset omsvøpe al-Furayt og folket i Bakdar,

med skyllregn av tilgivelse og trygghet fra ruin

For hvor mange gnostikere er ikke gjemt i disse gravlundene?

Og hvor mange store lærde, som gir veiledning i uvitenhetens mørke?

I ‘Aydid har hver høytid blitt en kilde til fortrolighet,

med naboene som reiser dit, dette folket av sann veiledning

Allahs religions imamer, som kaller Hans skapninger

til Hans dør; velsignet er den som hører dette kallet!

Og skynd deg mot den Majestetiske Herre,

i lydighet mot Ham, søkende den evige salighet

I frykt for Guds straff i Hans ild,

hvor de som var tyranniske og opprørske skal dvele evindelig

De som ikke fulgte det beste av menneskeheten, Muhammad,

veiledningens profet, gavmildhetens hav, hjertets renser

Over ham være Allahs velsignelse, og så Hans fred,

en velsignelse og fred til tidens ende