En skjønnhet som gir oss vår

som alltid kjenner oss

Hun kom for å skjenke oss

rettferdighet og godhet

Fra en makt som ble foredlet

velsignet og velkjent

Med skjønnhet ble hun beskrevet

i det skjulte og det åpenbare

Fullkommen i sin glans

det ytre som speiler det indre

Alt er i harmoni

derfra strålte lyset frem

Hennes kilder ble rene

hennes mål ble nådd

Hennes dyder ble

en høyborg for ære

Hennes bragder ble utbredt

hennes gledesbudskap vandret

Hennes innsikt leder

sjelene til visshet

I hans beskrivelse er lærdom

som intet menneske har fortalt

Alle er bergtatt

og forblir i dyp lengsel

En middels høyde

slik hans vesen er

Han overgår i fremtoning

selv den som er høyest av vekst

I hans ansikt er en måne

i hans munn er perler

I hans tale er bluferdighet

og stillheten har prydet ham

En panne som er bred

og senket i ydmykhet for Gud

Ved fornuften reiste den seg

i stolthet og erkjennelse

I hans ansikt er klarhet

i hans øyne er mørkets dyp

Hans bryn er tynne og bøyde

smykket med skjønnhet

Når han sees, følger ham

et lys som følger hans skritt

Nesens rygg er høy

ørneformet og krummet

Hans munn er bred

og hans bryst er vidt

Hans mage er jevn

og i flukt med brystet

Hans ansikt er perleblankt

og hans farge er rosenrød

Hans sjel er av lys

som har opplyst alle verdener

Hans ledd er kraftige

hans sanser er rene

Enestående i guddommelige lover

intet har vært hans like

Hans øyelokk er sotede

hans tenner er skinnende hvite

Som kjerner i et granateple

har du noen gang sett slike?

Et skjegg som er tykt

harmonisk og velfordelt

Hans hår er fyldig

og når ikke lenger enn til ørene

Mørkets fullmåne er hans munn

når smilet hans kommer til syne

Alt bærer hans duft

over land og over hav

Han pleier slektsbånd

og bærer andres byrder

Han utfører det gode

i det skjulte og det åpenbare

Blant skapelsen er hans verdighet

i Sannheten er han hensatt

Hans godhet overgår

både ånder og mennesker

Linjen på hans bryst

stammer fra hans skjønne ansikt

Ingenting ligner hans blikk

i styrke og i tro

Hans hårlinje var tynn

og han overgikk alle i rang

Han er edel i dyd

og hersker over menneskeheten

Han er slank over hælene

og hans bryst er bredt

Han fikk talekunstens gave

og overgikk den fremste taler

Lik en bris av moskus

som stiger ned fra en høyde

Han får den trette mann til å glemme

både familie og hjemland

Kjærlighet til ham er tro

og hat mot ham er vantro

Ve den som vanærer

et slikt menneske i sin tale

O Herre, gjør oss lykkelige

og la hans lys lede oss

Så vi får skue det skjønne

i dette livet og det neste

Måtte Han som ga verden gaver

sende velsignelse og fred

Over Profeten til evig tid

en Herre med opphøyd rang

Likeledes over al-Zahra

og hennes strålende mor

Og over hele deres slekt

så lenge månen taler til oss