Om de reparerer mitt knuste hjarte,

De er dei som held tømmene og kommanderer

Og om de kjem, å kjære,

Slik er dei edle sin veg

Månene som skin gjennom dei mørkaste nettene har sagt:

"Fortel herrane av lidenskapeleg kjærleik

Kven enn som elskar Muhammad,

Er i tryggleik og fred."

Dei to hava av tårene mine har fløymt,

Nesten møtast når dei renn

Mellom høyrselen min og hjartet mitt,

Er ein barriere som ikkje overgår

Og min Elskede, hans to kinn

Er to roser, som lysande raud farge

Og tårene som strøymer frå augo mine,

Fell som striregn frå tunge regnskyer

Karavanene sette ut, rører seg raskt,

Søkjer landet Hijaz

Og fjella hoppar fram ivrig,

Skjelvande av lengsel og uro

Når enn føraren kallar på dei,

Den som strevar med oppriktigheit lukkast

Og kjærleiken i hjartet mitt,

Skyt sine piler kvart augeblikk

Allah har sendt til oss,

Hans største heilage gåve

Ahmad, den Utvalde, Ṭāhā,

Herre over alle dei edle sendeboda