صَلِّ يَا سَلَامْ عَلَى الْوَسِيلَةْ
Sign, å Fred, over Midlaren
Nn
Nn
صَلِّ يَا سَلَامْ عَلَى الْوَسِيلَةْ
وَشَمْسِ الْأَنَامْ طَلْعَةِ لَيْلَى
Å Fredens kjelde, send dine bønner over den store mellommannen,
over skapningens sol og Layla sitt åsyn
يَا سَاقِي الْعُشَّاقْ أَمْلَ الْكُؤُوسَا
مِنْ خَمْرِ الْأَذْوَاقْ يُحْيِي النُّفُوسَا
Å elskaranes skjenkar, fyll begera,
med smakens vin som vekkjer sjelene til liv
حَضْرَةُ الْإطْلَاقْ أَبْدَتْ شُمُوسَا
مَحَتِ الرَّوَاقْ عَنْ وَجْهِ لَيْلَى
Frå det grenselause nærværet stod soler opp,
dei sletta ut sløret frå Layla sitt andlet
صَلِّ يَا سَلَامْ عَلَى الْوَسِيلَةْ
وَشَمْسِ الْأَنَامْ طَلْعَةِ لَيْلَى
Å Fredens kjelde, send dine bønner over den store mellommannen,
over skapningens sol og Layla sitt åsyn
مُبْتَغَى الْعُشَّاقْ حِينَ تَجَلَّى
فِي ذَاتِ الْخَلَّاقْ اَلْمَوْلَى جَلَّ
Elskaranes mål då han openberrar seg,
i Skaparens vesen, den opphøgde herren
مِنْ بَحْرِ الْإِطْلَاقْ حِينَ تَجَلَّى
بِكُلِّ رَوْنَقْ جَمَالُ لَيْلَى
Frå det grenselause havet då ho strålte fram,
med kvar ein glans, Layla sin venleik
صَلِّ يَا سَلَامْ عَلَى الْوَسِيلَةْ
وَشَمْسِ الْأَنَامْ طَلْعَةِ لَيْلَى
Å Fredens kjelde, send dine bønner over den store mellommannen,
over skapningens sol og Layla sitt åsyn
صَاحَتِ الْأَطْيَارْ فَوْقَ الْمَنَابِرْ
وَفَاحَ الْأَزْهَارْ وَالرَّوْضُ عَاطِرْ
Fuglane song over talestolane,
blomsterdufta spreidde seg og hagen vart velluktande
رَنَّتِ الْأَوْتَارْ وَالْحِبُّ حَاضِرْ
غَنِّ يَا خَمَّارْ بِحُسْنِ لَيْلَى
Strengene kling medan den elska er til stades,
syng, å skjenkar, om Layla sin venleik
صَلِّ يَا سَلَامْ عَلَى الْوَسِيلَةْ
وَشَمْسِ الْأَنَامْ طَلْعَةِ لَيْلَى
Å Fredens kjelde, send dine bønner over den store mellommannen,
over skapningens sol og Layla sitt åsyn
يَا عَيْنَ الْعُيُونْ ظَهَرْتَ جَهْرَا
بِجَمْعِ الْفُنُونْ كَأْسًا وَخَمْرَا
Å kjelda over alle kjelder, du viste deg klårt,
i kvar ei form, som beger og vin
زَالَتِ الشُّجُونْ طَابَتِ الْحَضْرَةْ
بِالسِّرِّ الْمَكْنُونْ مِنْ كَنْزِ لَيْلَى
Sorga forsvann og nærværet vart ljuvt,
ved den løynde løyndommen frå Layla sin skatt
صَلِّ يَا سَلَامْ عَلَى الْوَسِيلَةْ
وَشَمْسِ الْأَنَامْ طَلْعَةِ لَيْلَى
Å Fredens kjelde, send dine bønner over den store mellommannen,
over skapningens sol og Layla sitt åsyn
اِبْنُ يَلِّسْ هَامْ لَمَّا سُقِيَا
مِنْ خَمْرِ الْأَذْوَاقْ فَانِي بَاقِيَا
Ibn Yallas vart dregen med då han fekk drikke,
av smakens vin døyde han og vart fødd på ny
عَلَيْكَ السَّلَامْ خَيْرَ الْبَرِيَّةْ
مَا سُقِيَ الْمُدَامْ فِي حَيِّ لَيْلى
Fred vere med deg, du fremste av alle skapningar,
så lenge vinen vert skjenka i Layla sitt nabolag