عَلَى الْعَقِيقِ اجْتَمَعْنَا
På Aqiq samla me oss
Nn
عَلَى الْعَقِيقِ اجْتَمَعْنَا
نَحْنُ وَسُودُ الْعُيُونِ
Ved al-Aqiq-dalen møttest me
me og dei med dei mørke auga
مَا ظَنِّ مَجْنُونَ لَيْلَى
قَدْ جُنَّ بَعْضَ الْجُنُونِ
Kva tenker du om Laylas galne elskar?
Han leid berre ein brøkdel av dette vanvitet
فَيَا عُيُوني عَيَوْنِي
وَيَا جُفُونِي جَفَوْنِي
Å, mine auge, som dei har trøtta meg
og å, mine augelok, som dei har svika meg
وَيَا قُلَيْبِي تَصَبَّرْ
عَلَى الَّذِي فَارَقُونِي
Å, mitt vesle hjarte, ver tolmodig
over dei som skilde lag med meg
فَارَقْتُهُمْ يَوْمَ الاِثْنَيْنِ
صُبْحَ الثَّلَاثَا وَاحِشُونِي
Eg forlét dei på ein måndag
ved tysdag morgon var eg einsam utan dei
هُمْ سَادَةٌ خَلَّفُونِي
أَبْكِي دَماً مِنْ عُيُونِي
Dei er adelege herrar som lét meg att
eg græt tårer av blod frå auga mine
بَكَيْتُ حَتَّى رَثَانِي
الْطَّيْرُ فَوْقَ الْغُصُونِ
Eg gret heilt til fuglane
på greinene fylte meg med medynk
بِاللهِ إِنْ مُتُّ شَوْقاً
بِأَدْمُعِي غَسِّلُونِي
Ved Gud, om eg døyr av lengsel
vask meg med mine eigne tårer
نُوحُوا عَلَيَّ وَقُولُوا
هَذَا قَتِيلُ العُيُونِ
Jamra over meg og sei
«Her ligg ein som vart drepen av dei auga»
مَا زِلْتُ حَوْلَ الْمَطَايَا
أَقُولُ بِاللهِ احْمِلُونِي
Framleis dveler eg ved ridedyra
og bed: «Ved Gud, ber meg av stad
إِلَى مَنَازِلِ قَوْمِي
سَارُوا وَمَا وَدَّعُونِي
Til heimstadene til folket mitt!»
Dei drog utan å seie farvel til meg
رُوحْ يَا رَسُولِي إِلَيْهِمْ
سِرْعاً وَقَبِّلْ يَدَيْهِمْ
Gå, mitt sendebod, til dei
skunda deg og kyss hendene deira
وَاقْرَأْ سَلَامِي عَلَيْهِمْ
لَعَلَّهُمْ يَقْبَلُونِي
Ber helsinga mi til dei
kanskje dei vil ta imot meg
جَانِي الْرَّسُول وَهُوَ يَضْحَكْ
وَقَالَ أَبْشِرْ بِصُلْحِكْ
Mitt sendebod kom smilande til meg
og sa: «Gled deg, for forsoninga er di!
وَحَيَاةِ عَيْشِكَ وَمِلْحِكْ
هُمْ بِالوِصَالِ وَاعَدُونِي
Bandet av brød og salt mellom dykk består
dei har lova meg at de skal sameinast att»