صَفَتِ النَّظْرَهْ
Klårt var synet
Nn
صَفَتِ النَّظْرَهْ طَابَتِ الْحَضْرَةْ
جَاءَتِ الْبُشْرَى لِأَهْل اللهِ
Klårt var synet, samlinga vart ljuv
Gode tidender er komne til Guds folk
قَامُوْا سُكَارَى لِذِي الْبِشَارَه
جَعْلَوْا عِمَارَهْ شُكْراً لِلّهِ
Dei reiste seg ruska av den gode bodskapen
og fylte staden med andakt i takk til Gud
أَيُّهَا الْحَاضِرْ اُذْكُرْ وَذَاكِرْ
إِيَّاكَ تُنْكِرْ حَالَ أَهْلِ اللهِ
Du som er til stades, kom i hug og påminn
vakta deg for å nekte for tilstanden til Guds folk
فَسَلِّمْ لَهُمْ فِيمَا عَرَاهُمْ
وَاعْلَمْ أَنَّهُمْ غَابُوْا فِي اللهِ
Gjev deg over til dei i det som råkar dei
og vit at dei er svunne hen i Gud
فَالْوَجْدُ بِهِمْ دَاعِيْ يَدْعِيْهِمْ
يَطْرَأْ عَلَيْهِمْ فِيْ ذِكْرِ اللهِ
For ekstasen er ein ropar som kallar på dei
og grip dei i ihugkomminga av Gud
وَمَنْ لَمْ يَجِدْ فَلْيَتَوَاجَدْ
قَصْداً يَتَعَرَّضْ لِفَضْلِ اللهِ
Og den som ikkje finn ekstase, lat han søkje den
og med vilje stille seg open for Guds nåde
هَكَذَا قَالُوْا وَلِذَا مَالَوْا
وَلَقَدْ غَالُوْا فِي ذِكْرِ اللهِ
Slik talte dei, og av den grunn svaia dei
og dei gjekk utan tøyle i ihugkomminga av Gud
حَتَّى قَدْ ظَنَّا مَنْ لَيْسَ مِنَّا
أَنَّا جُنِنَّا بِذِكْرِاللهِ
Heilt til dei som ikkje er av våre, trudde
at vi var vorte galne av ihugkomminga av Gud
هَنِيْئاً لَنَا ثُمَّ بُشْرَانَا
إِنْ كَانَ لَنَا حُمْقٌ فِي اللهِ
Signa er vi, og gode er tidendene våre
om vår dårskap er i Gud