Å Herre, send velsigningar over den Utvalde frå Muḍar

Og profetane og alle sendebod kvar gong dei vert nemnde

Og send velsigningar, å Herre, over Vegenvisaren og hans følgjarar

Og hans vener, dei som spreidde religionens lære

Som kjempa ved hans side på Allahs veg, og streva tappert

Som emigrerte, gav han ly og hjelpte han

Som klargjorde det pålagde og det sunna, slo seg saman

For Allahs skuld, heldt fast ved Allah og så vart sigersrike

Den mest framifrå, den mest omfattande, og den mest edle av velsigningar,

Deira velluktande spreiing søtt gjennomtrenger universet

Velluktande med dufta av musk, herleg

Frå deira lukt spreier seg den søte parfymen av aksept og godhug

I mengde så stor som steinane, den fuktige jorda, sandkorn,

Følgd av stjernene på himmelen, plantene på jorda og leirhaugane

Så stor som målet av vekta av fjella,

Og dropane av alt vatn og alt regn

I tal så stort som blada på alle tre,

Og kvar bokstav eller teikn som vil bli lesen eller skriven

I tal så stort som dei ville dyra, fuglane, fiskane og buskapen

Følgd av jinnane, englane og menneska

Dei små partiklane og maurane, alle korn av korn,

Så vel som hår og ull, fjør og dyrepels

Og alt det som omfattar den totale summen av kunnskap,

Og kva enn som vart bringa av den kommanderte Pennen og den Guddommelege Dekret

I tal så stort som Dine Velsigningar,

Som Du har gjeve til skapningane, Sidan dei kom til og vart samla

Så stor som hans høge grad

Ved kva profetane og englane vart opphøgde, Og dei tok stoltheit i dette

Så stor som kva enn som finst i alle univers, Å min Støtte,

Og kva enn som framleis skal kome til, Fram til Dagen då formene vil bli oppreiste

I kvart augneblink som

Himmelenes og jordenes folk Glimtar eller sluttar å glimta

Kva enn som fyller himmelane og jorda,

Saman med fjella, den utbreidde jorda, Trona, Fotstolen og alt dei inneheld

Kva enn eksisterande ting Allah har fått til å forsvinne,

Eller kva enn ikkje-eksisterande ting Han har brakt til å vere Velsigningar utan grense og varande for alltid

Kven sitt tal varer gjennom alle tidsaldrar, som

Dei er grenselause, utan å utelate noko, omfattande alt

Dei har ingen endeleg slutt og ingen konklusjon, Å Mektige,

Og ingen grense fastsett, så vurder dette godt

I tal så stort som multiplene av alle tal som har vore,

Saman med å multiplisere desse multiplene, Å Du som fastset

Akkurat som Du elskar, Å min Herre, og i samsvar med Din glede

Og som Du har befalt oss å sende velsigningar, Du er Eigaren av Mektig Kraft

Saman med fred, til talet av det som har blitt nemnt

Å min Herre, og multipliser dei begge så nåde kan spreie seg vidt og breitt

Alt dette vidare multiplisert med Din Rett i andedraga

Av Dine skapningar, anten dei er få i tal eller mange

Å Herre, tilgjev den som resiterer det,

Så vel som den som høyrer det, Og alle muslimane, kvar enn dei måtte vere

Og våre foreldre, våre familiar og våre naboar

For alle oss, Å min Herre, er i stort behov for tilgjeving

Eg har gjort mange feilhandlingar - det er ingen ende på dei!

Men sannelig Din tilgjeving etterlet ingenting - ingen synd blir verande

Bekymring har opptatt meg frå alt eg håpar å oppnå,

Og det kom audmjukt og med eit brote hjarte

Eg bønnfell Deg, Å min Herre, å vise oss nåde I dei to verda,

ved rang av den I kven sine hender steinane glorifiserte Gud

Å min Herre, auk for oss både vår løn og tilgjeving,

For sannelig Din Generøsitet er eit hav utan ei strand

Løys gjelda som etterlet edel karakter i vanskelege kår,

Og frigjer oss frå våre problem, Å Du som er Mektig

Ver mild mot oss når som helst ulukker råkar oss,

Med ein vakker mildskap som får all naud til å forsvinne

Ved Mustafa, den Utvalde, den Beste av Skapningar,

I kven sin ros surar vart openberra for å ære han

Og så bønene vere over den Utvalde

Så lenge sola skin på dagen, Og månen kastar sitt lys omkring

Og måtte Du vere nøgd med Abu Bakr, hans kalif,

Som stod opp for religionen etter han var borte

Og med Abu Hafṣ al-Fārūq, hans følgjesvein

‘Umar, Kven sitt ord i hans avgjerder var avgjerande

Og gi godt til ‘Uthmān, han av dei to lys, for kven

Dygdene vart fullkomne i dei to verda, og i den endelege sigeren

Og likeins ‘Alī, så vel som hans to søner og deira mor,

Folket av Kappa, som har kome ned til oss i tradisjon

Og også vår frue Khadijah al-Kubra som gav generøst av sin rikdom

For å hjelpe og støtte Allahs Sendebod

Og dei reine kvinnene, konene til Mustafa,

Og hans døtrer og søner, kvar gong dei vert nemnde

Som Saʿd, Saʿīd ibn ʿAwf og Ṭalḥa

Og Abu ʿUbayda og Zubayr, dei finaste av herrar

Og Hamza og også ‘Abbās, vår herre, og hans son,

Den lærde gjennom kven vanskelegheiter vart løyste

Og alle Familien og Vener, og alle Følgjarar,

Så lenge mørket framleis fell på natta, Og daggryet kjem att

Velsign dei med godhug frå Deg i tilgjeving og velvære

Og med ein god slutt når livet nærmar seg slutten.