Nn
I envy the sand that met his feet
Eg avundar sanden som rørte hans føter
I’m jealous of honey he tasted sweet
Eg avundar honningen han smakte så søt
Of birds that hovered above his head
På fuglane som sviva over hans hovud
Of spiders who spun their sacred web
På edderkoppane som spann sitt heilage nett
To save him from his enemies
For å berga han frå hans fiendar
I envy clouds formed from the seas
Eg avundar skyene som vart til av hav
That gave him cover from the heat
Som gav han livd mot den brennande hete
Of a sun whose light could not compete
Frå ei sol med eit lys som ikkje kunne mæla seg
With his, whose face did shine so bright
Med hans, då hans andlet skein så bjart
That all was clear in blinding night
At alt vart klårt i den blindande natt
I envy sightless trees that gazed
Eg avundar blinde tre som skoda
Upon his form completely dazed
På hans skapnad, heilt i undring
Not knowing if the sun had risen
Utan å vita om sola var runnen
But felt themselves in unison
Men dei kjende seg i sameining
With those who prayed, and fasted too
Med dei som bad, og fasta òg
Simply because he told them to
Berre fordi han baud dei det
With truth and kindness, charity
Med sanning og godleik og allmisse
From God who gave such clarity
Frå Gud som gav ein slik klårleik
His mercy comes in one He sent
Hans miskunn kjem i han Han sende
To mold our hearts more heaven bent
For å forma våre hjarto meir mot himmelen
I envy all there at his side
Eg avundar kvar ein som stod ved hans side
Who watched the turning of the tide
Som såg korleis tidstraumen snudde
As truth prevailed and falsehood fled
Då sanninga sigra og løgna flykta
And hope restored life to the dead
Og håpet gav liv til dei døde att
Men and Women through him found grace
Menn og kvinner fann nåde ved han
To seek together God’s noble face
For saman å søkja Guds edle andlet
I envy the cup that gave him drink
Eg avundar staupet som gav han drikke
His thoughts that helped us all to think
Hans tankar som lærte oss alle å tenkja
To be one thought that passed his mind
Å vera ein tanke som fór gjennom hans sinn
Inspiring him to act so kind
Som kveikte hans hug til hjartelag
For me this world is not one jot
For meg er denne verda ikkje eit grann
If I could simply be a thought
Om eg berre kunne vera ein tanke
From him to God throughout the ages
Frå han til Gud gjennom alle æver
As revelation came in stages
Medan openberringa kom i steg
I pity all who think it odd
Eg ynkar kvar ein som tykkjer det er underleg
To hear him say there is one God
Å høyra han seia at det er éin Gud
Or he was sent by God to men
Eller at han var send av Gud til menneska
To hone their spirits’ acumen
For å skjerpa deira åndelege skarpsinn
It’s pride that blinds us from the sight
Det er hovmod som blindar vårt syn
That helps good men to see his light
Som hjelper gode menn å sjå hans lys
He taught us all to be God’s slaves
Han lærte oss alle å vera Guds tenarar
And he will be the one who saves
Og han skal vera den som frelser
Humanity from sinful pride
Menneska frå syndig hovmod
Muhammad has God on his side
Muhammed har Gud ved si side
So on this day be blessed and sing
Så ver velsigna på denne dag og syng
For he was born to grace our Spring
For han vart fødd til å pryda vår vår
With lilies, flowers, life’s rebirth
Med liljer, blomar, livsens atføding
In a dome of green like his on earth
I ein grøn kuppel lik hans på jord