Nyheten om hans utmarsj skapte frykt i fiendens hjerter,

Akkurat som uoppmerksomme geiter blir skremt av en plutselig lyd

Han fortsatte å møte dem på hver slagmark,

Inntil de ble kuttet i stykker av spyd, som kjøtt på en slakterblokk

De ønsket å flykte, nesten misunnelige

På likene som ble båret bort av ørner og gribber

Nettene gikk, uten at de kunne holde telling,

Bortsett fra hvis de var nettene i de hellige månedene

Som om religionen var en gjest som hadde kommet til deres gårdsplass,

Med hver modige høvding klar til å rive fiendens kjøtt

Førende med seg et hav av væpnede menn på raske hester,

Kastende frem bølger av modige krigere i sammenstøt

Hver som svarer på Allahs kall, søker Hans velbehag,

Utførende et voldsomt angrep, for å rive ut vantroen med roten

Inntil islams religion, takket være dem,

Etter forvisning fra sitt hjemland, igjen ble forent med sine slektninger

Alltid beskyttet fra sine fiender av den beste far

Og mest utmerkede ektemann, slik at hun verken var foreldreløs eller enke

De var fjell — spør de som kjempet mot dem,

Hva de så av dem på hver slagmark

Spør Hunayn, spør Badr, spør Uhud — dødens og ødeleggelsens sesonger,

Mer katastrofale for dem enn dødelige epidemier

Deres polerte sverd vendte tilbake slukket og blodige,

Etter å ha drukket dypt under svarte lokker på fiendens hoder

Som forfattere som bruker sivpenner for spyd,

Deres penner etterlot ingen del av kroppene upunktert eller umerket

Brusende med våpen, men en spesiell kvalitet skilte dem,

Akkurat som en rose skiller seg ut med sin duft fra den tornete salam-treet

Seiersvindene ville presentere deg deres duft,

Slik at du forestiller deg hver modige en av dem å være en vakker blomst i knopp

Som om, ridende på sine ganger, de var blomster som blomstrer på en høyde,

Holdt der ikke av stramheten i salene, men av fastheten i deres besluttsomhet

Fiendens hjerter i opprør, redde for deres mektige kraft,

Kunne knapt skille modige krigere fra flokker av sauer

De som får hjelp fra Allahs Sendebud —

Selv løver som møter dem i sine huler ville bli stumme av frykt

Du ville aldri se en venn av ham uten hjelp fra ham,

Heller ikke en fiende av ham ubeseiret

Han etablerte sitt samfunn innenfor sin religions festning,

Som løven slår seg ned med sine unger i sitt hi

Hvor ofte har Allahs ord

Kastet ned de som kjempet mot ham! Hvor ofte har det klare beviset beseiret hans motstandere i argumentasjon!

Nok av et mirakel for deg — slik kunnskap funnet

I en som er ulærd, som lever i uvitenhetens tidsalder, og slik foredling i en foreldreløs!