قُلْتُ لَمَّا غَابَ عَنِّي
Jeg sa da han forsvant fra meg
Nb
Nb
قُلْتُ لَمَّا غَابَ عَنِّي
نُورُ مَرَاكَ الْمَصُون
Jeg sa, da lyset fra din voktede skjønnhet
ble borte og skjult for meg,
شَفَّنِي وَاللَّهِ سُقْمٌ
فِيهِ قَدْ ذُقْتُ الْمَنُونَ
"Ved Allah, en lidelse har fortært meg,
hvori jeg har smakt selve døden
وَعُيُونِي مِنْ نَحِيبٍ
جَارِيَاتٌ كَالْعُيُون
Mine øyne, av bitter gråt,
flommer over som rennende kilder
وَجُفُونِي مَا كَفَاهَا
مَا جَرَى حَتَّى جَفُون
Og mine øyelokk ble ikke tilfredsstilt av alle tårene som rant,
før de selv tørket ut
هَامَ قَلْبِي زَادَ وَجْدِي
فَمَتَى وَصْلَكْ يَكُونُ
Mitt hjerte vandrer i kjærlighet, min lengsel vokser,
så når skal vår gjenforening finne sted?
غَابَ عَنْ عَيْنِي ضِيَاهَا
يَا قَمَرَ دَارِي الْعُيُون
Lyset har forsvunnet fra mitt syn,
å vakre måne, bring trøst til disse øynene