وَاللَّهِ مَا حُـولْ عَنْ حُـبِّ أَحْمَـدْ
Ved Gud, jeg vil ikke vende meg bort fra kjærligheten til Ahmad
Nb
Nb
وَاللَّهِ مَا حُـولْ عَنْ حُـبِّ أَحْمَـدْ
لَوْ قَطَّعَتْنِـي سُيُوفُ الْمَنِيَّــةْ
Ved Gud, jeg vil ikke vende meg bort fra kjærligheten til Ahmad,
Selv om skjebnens sverd skulle kutte meg ned.
تَحْتَ نِعَالِـكْ خَدِّي مِدَاسَــهْ
اِسْمَحْ بِذَلِكْ مَـا فِيهِ بَاسَ
Mitt kinn er en matte under dine sandaler,
Tillat det, det er ingen skade i det.
مَا فِـي بِجَمَالَكْ فِـي الْكَوْنِ نَاسَ
يَا أَبَا الزَّهْرَةْ الْبَتُولْ نَظْرَةْ إِلَيْنَـا
Ingen i universet matcher din skjønnhet,
O far til Zahra, den rene, kast et blikk på oss.
وَاللَّهِ مَا حُـولْ عَنْ حُـبِّ أَحْمَـدْ
لَوْ قَطَّعَتْنِـي سُيُوفُ الْمَنِيَّــةْ
Ved Gud, jeg vil ikke vende meg bort fra kjærligheten til Ahmad,
Selv om skjebnens sverd skulle kutte meg ned.
مَا غَيْـرُ وَجْهِـكْ يَبْرِي نِدَائِـي
ضَمَّـةٌ لِصَدْرِكْ تَمْحُو شَقَائِي
Ingenting annet enn ditt ansikt helbreder min bønn,
En omfavnelse fra ditt bryst visker bort min elendighet.
قَدْ كِـدْتُ أَهْلِكْ إرْحَمْ بُكَائِي
رُوحِي لِأَجْلِكَ خُذْهَا هَدِيَّـةْ
Jeg var nær ved å gå til grunne, ha medlidenhet med mine tårer
Min sjel for din skyld, ta den som en gave.
وَاللَّهِ مَا حُـولْ عَنْ حُـبِّ أَحْمَـدْ
لَوْ قَطَّعَتْنِـي سُيُوفُ الْمَنِيَّــةْ
Ved Gud, jeg vil ikke vende meg bort fra kjærligheten til Ahmad,
Selv om skjebnens sverd skulle kutte meg ned.
طُلُّوا عَلَيَّـا لَوْ فِي الْمَنَامِ
يَا أَبَا الزَّهْرَةْ الْبَتُولْ طَهَ التِّهَامِي
Besøk meg, selv i en drøm,
O far til Zahra, den rene, Taha den Tehami.
حُبَّكَ يَا سَيدِي هَيَّجَ غَرَامِي
صَارَ مَعَ النُّجُومْ فَوْقَ الثُّرَيَّا
Din kjærlighet, min herre, vekket min lidenskap,
Den steg med stjernene over Pleiadene.