Ved al-Aqiq-dalen samlet vi oss

vi og de mørkøyde

Hva tenker man om Laylas vanvittige?

Han led kun en brøkdel av dette vanviddet

Å mine øyne, som de har utmattet meg

og å mine øyelokk, som de har sviktet meg

Å mitt lille hjerte, vær tålmodig

med dem som har skilt seg fra meg

Jeg skiltes fra dem på mandag

tirsdag morgen var jeg tynget av savn

De er edle herrer som etterlot meg

gråtende tårer av blod fra mine øyne

Jeg gråt inntil selv fuglene

på grenene følte medynk med meg

Ved Allah, om jeg dør av lengsel

vask meg med mine egne tårer

Sørg over meg og si

«Her ligger en som er drept av de øynene»

Stadig dvelte jeg ved ridedyrene

og tryglet: «Ved Allah, bær meg»

«Til mitt folks boliger!»

De dro uten å ta farvel med meg

Gå, o mitt sendebud, til dem

skynd deg og kyss deres hender

Overbring min hilsen til dem

kanskje de vil ta imot meg

Mitt sendebud kom smilende til meg

og sa: «Gled deg, for forsoningen er din!»

Ved båndet av brød og salt som består

har de lovet meg at du skal gjenforenes med dem