Elskerens blikk på den elskede er fred,

Og stillhet blant de som vet er tale.

De samlet uttrykket gjennom indikasjonen mellom dem,

Og ved det var deres forståelser i enighet.

De snakker med blikkene, ikke ordene,

Slik at det som er i ens sjel er inspirasjon.

Denne er der, og den er her når du ser,

Og hemmeligheten til denne er med hemmeligheten til den.

Deres hemmeligheter møtes, omfavner og flettes sammen,

Mens kroppene deres skilles.

Denne taler om den, og den om denne,

Det som blir formidlet til dem, skriver pennene.

Uenighet falt bort og dens ord fra deres tale,

For de er forelsket i harmoniens bokstaver.

De ble vant til å si "Ja, til din tjeneste" og forente seg dermed,

For "Nei" er forbudt for de edle.

Deres skikker er som de i Paradis, deres karakter

Er profetisk; de er gudfryktige og edle.

Deres ønsker, selv og formuer er bak,

Og de rettferdiges gjerninger er foran.

For dem er hender utstrakt med generøsitet,

Og deres føtter sto fast i å oppfylle det som var forpliktet.

Så reisen er kunnskap, og intellekter er guider,

Herren er målet, og Budbringeren er lederen.