Hvem er som Ahmad i de to verdener, han vi elsker?

En fullmåne, hele skapningen er fortapt i hans skjønnhet

Hvem er som ham? Tronens Herre har æret ham

I skikkelse og karakter har Gud sannelig begavet ham

Og solen rødmer av lyset fra hans fremtoning

Menneskenes sinn undres over å forstå hans sanne vesen

Velsignet er Gud, hvor vakre er hans egenskaper

Han besitter all skjønnhet, hvor strålende er hans åsyn

O arabere i Wadi al-Nuqa, o folk i Kadhima

I deres nabolag bor en måne som har sitt hjem i hjertet

Må Tronens Gud velsigne ham så lenge solen stiger

Og så lenge karavanelederen driver sine ridedyr

Allah har begavet meg med lovprisningen av den Utvalgte

Måtte jeg bli regnet blant dem som priser hans navn

Når jeg kommer for å lese mine gjerningers bok

Har jeg ingen uten Ham som skjenker meg Sin nåde

Muhammad er herre over de to verdener og de to folk

Og herre over begge grupper, arabere og ikke-arabere

Han er den elskede hvis forbønn man håper på

Mot enhver redsel som stormer imot oss

Vår profet som påbyr det gode og forbyr det onde

Ingen er sannere i sitt ord, enten det er «nei» eller «ja»

Som en blomst i friskhet og en fullmåne i opphøydhet

Som et hav i gavmildhet og som tiden selv i besluttsomhet

Å min Herre, ved den Utvalgte, la oss nå våre mål

Og tilgi oss det som er forbi, Du som er uendelig gavmild

Og tilgi, min Gud, alle muslimer for det de

Resiterer i al-Aqsa-moskeen og i den hellige helligdom

Ved rangen til ham hvis hjem er en helligdom i Tayba

Og hvis navn er blant de største av alle eder