Verdensherrens sendebud, Den Høyeste

din tjener har ropt: O Sendebud, kom nær!

Din tjener har ropt, O Sendebud, så la meg ikke bli sett

som trengende til noen annen enn Gud, Den Høyeste

En tjener i det fjerneste vesten roper på Muhammad

og ser ingen annen enn Sendebudet som sin tilflukt

En tjener som har dvelt ved døren, full av håp

om en edel mottakelse, selv om hans ventetid har vært lang

Alt utenom Ahmad har blitt smått i mine øyne, for sannelig

håper jeg på en stor velsignelse fra tjenernes Veileder

Du med den edle karakter og vidstrakte gavmildhet, hva ser du

for gjesten til en Nådig, som har fremført sin bønn så vel

Gi ham etter din gavmilde hånds mål, O du utvalgte blant

skapningen, en gave som ikke frykter noen ende

For til hvert levende vesen har du skjenket en velsignelse

og jeg, lik en ydmyk søker, trakter etter din godhet

Over deg være Guds velsignelse og Hans fred

som også omfatter Profetens følgesvenner og hans slekt