Si til ham som klandrer meg

la meg i fred og min sak, å klander

Hvis du visste hva som har hendt

ville du ikke fordømt meg, å uvitende

Ser du ikke min syke kropp

som er tæret av avmagringens sykdom

Si meg, hvem er årsaken til denne møye

og denne lengsel og fraværenhet

Gud er meg nok og tilstrekkelig

si hva du vil, å nysgjerrige

Å dere som dveler i mitt indre

hos meg har dere den reneste kjærlighet

Jeg har gitt dere, mine herrer

tøylene til mitt liv og mitt styre

Ikke forsøm ham som har begynt

å stige gjennom dere blant tjenerne

Stående ved døren, urokkelig

håpende på lykke og aksept

Gud er meg nok og tilstrekkelig

si hva du vil, å nysgjerrige

Brisen av forening blåste

fra den høyhellige side

Og dens lys gjennomstrømmet

verdenene i det tomme hjerte

Bort fra alt annet enn dets tilbedte

Den Ene, Sannheten, Beskytteren

Og hans hemmeligheter ble avdekket

og han tok plass i foreningens tårn

Gud er meg nok og tilstrekkelig

si hva du vil, å nysgjerrige

Den elskende dvelte hos den Elskede

mens den uvitende klandrer er langt borte

Han forsto ikke kjærlighetens vesen

mellom herrene og tjenerne

Ve ham, hva ville det skade ham

om han kjente til den lykkeliges

Plass hos sin Herre

og Gud vet best hva han sier

Gud er meg nok og tilstrekkelig

si hva du vil, å nysgjerrige

Hva kan vel fornekterne si

om ham som bærer et sunt hjerte

Som elsker alle muslimer

og har den Sjenerøse Herren som mål

Og som tror om seg selv

at han er en uverdig tjener

Var det ikke for hans Herres omsorg

ville han vært en villfaren dagdriver

Gud er meg nok og tilstrekkelig

si hva du vil, å nysgjerrige