I Medina har jeg elskede; når de ser

til meg, viker mine sorger og all smerte forsvinner

Da fylles hjertet av fortrolighet og stor

glede, og hell og seier ledsager meg

Å, Taybas folk, kom nå, for jeg er tæret av lengsel

og jeg venter på det jeg har håpet på

Det er deres sedvane at den elskende, når han

kaller på dere med kjærlighetens røst, blir helbredet

Kjærligheten fyller mitt indre, ja, den har tatt form i

en skikkelse lik min egen, om ytre tegn bærer bud

Å, sendebudenes herre, kom meg til unnsetning, for jeg har

ingen annen utvei enn din lagrede kjærlighet

Lovet være Gud for din dyrebare fødsel, som brakte lykke

til jorden og fordrev skjebnens mørke vendinger

En dag da verden lyste opp, og aldri har

sol eller måne steget opp over en dag som denne

En velduftende hilsen til deg fra et hjerte

hvis aroma tiltas av din velluktende sjel

Til den som spør hva jeg lengter etter, sa jeg

jeg lengter etter Tayba med en grenseløs lengsel

Å, luftens fører, sett meg ned når de glimter

for ditt øye, den grønne kuppelen og kamrene

Der vil jeg søke Sendebudets vindu for å

be Gud om tilgivelse der synder blir tilgitt

Guds velsignelse være med deg så lenge det leses

vers og surer i feiringen av din fødsel

Og over familien, følgene og alle etterfølgere

og over Ghawth, Qutb og de elskede når de er til stede