أهْلِ المَحَبَّةْ قاَلُولِي
Kjærlighetens folk sa til meg
Nb
أهْلِ المَحَبَّةْ قاَلُولِي
إذَا بَلَاكَ الله بِهَا
Kjærlighetens folk sa til meg:
Hvis Gud tester deg med denne lidenskapen,
رَاهْ مَقَامَهَا عَالِي غَالِي
أَهْلِ الكِتَبُ حَارُو فِيهَا
Vit at dens plass er høy og dyrebar;
Selv de lærde blir forvirret av den.
لَا مَحَبَّةْ إلَّا بَوْصُولْ
وَ لَا وْصُولْ إلَّا غَالِي
Det finnes ingen sann kjærlighet uten forening,
Og ingen forening som ikke er dyrt vunnet.
وَ لَا شْرَابْ إلَّا مَخْتُومْ
وَ لَا مَقَامْ إلَّا عَالِي
Det finnes ingen vin uten den forseglede årgang,
Og ingen åndelig stasjon uten å nå høydene.
وَ أنَا رَاقَدْ فِي مَنَامِي
أهْلَ الله وَقْفُوا عَلَيَّ
Mens jeg lå dypt i min søvn,
Stod Guds menn over meg.
قَالُوا لِي قُمْ يَا نَايِمْ
اُذْكُرْ مَوْلَاكَ الدَّايِمْ
De sa til meg: Reis deg, du som sover,
Og husk din Evige Herre.
النَاسْ قَالِتْ لِي بِدْعِي
وَ أنَا طْرِيقِي مَنْجُورَةْ
Folk sier til meg at jeg er villfaren
Men min vei er allerede skåret og klar.
وَ إذَا صْفِيتْ مْعَ رَبِّي
العَبْدَ مَامِنُّو ضَرُورَةْ
For hvis jeg blir ren med min Herre,
Så er menneskers dom uten betydning.
طِلْعِ النَّهَارْ عَلَى حِبِّي
‏حَتَّى نَظَرْتَهْ بِعِينِيَّ
Morgenen har brutt over min Elskede,
Inntil jeg så Ham med mine egne øyne.
أَنْتَ قَصْدِي يَا إلَهِي
وأَنْتَ أوْلَى مِنِّي بِيَّ
Du alene er mitt mål, O min Gud,
Og Du har mer rett til meg enn jeg har til meg selv.