يَا وَاهِبَ الْإِنْسَانِ أَسْبَابَ الْهُدَى
Å Giver av veiledningens midler til menneskeheten
Nb
يَا وَاهِبَ الْإِنْسَانِ أَسْبَابَ الْهُدَى
يَا مَنْ بِحَمْدِ الْعَالَمِينَ تَفَرَّدَا
Å Du som gir mennesket veiledningens midler
Å Du som alene er verdig verdens lovprisning
لِي عِنْدَ بَابِكَ يَا إِلَهِي دَعْوَةٌ
فِيهَا رَجَاءُ الْعُمْرِ جَاءَ مُجَسَّدَا
Ved Din dør, min Gud, har jeg en bønn
Der et livs håp står legemliggjort
أَنْتَ الَّذِي مَا خَابَ عِنْدَكَ سَائِلٌ
أَيَكُونُ بَابُكَ دُونَ سُؤْلِي مُؤْصَدَا
Du er Den som ingen søkende noensinne blir skuffet hos
Kan Din dør være lukket for min bønn?
فَبِفَضْلِكَ اللَّهُمَّ عِشْتُ مُوَحِّدا
أَيُرَدُّ عِنْدَكَ مَنْ أَتَاكَ مُوَحِّدَا
Ved Din nåde, å Allah, har jeg levd i troen på Din enhet
Kan den som kommer til Deg og bekjenner Din enhet, bli avvist?
سُؤْلِي كَذَاتِكَ وَاحِدٌ فَبِحَقِّهَا
لَوْ لَحْظَةً دَعْنِي أُشَاهِدَ أَحْمَدَا
Min bønn er én, slik Ditt Vesen er Ett; så ved denne enhet
La meg, om bare for et øyeblikk, få skue Ahmad