هَدَى اللهُ مَعْشُوقَ الجَمَالِ إِلَى الهُدَى
May Allah Guide the Beloved of Beauty to Guidance
Nb
Nb
هَدَى اللهُ مَعْشُوقَ الْجَمَالِ إِلَى الْهُدَى
وَجَنَّبَهُ مَا يَخْتَشِيهِ مِنَ الْرَّدَى
Måtte Allah lede skjønnhetens elskede til sann veiledning,
og beskytte ham mot undergangen han frykter
وَنَفْسَ حَسُودٍ أَسْخَنَ اللّهُ عَيْنَهُ
وَأَسْهَرَهُ حَتَّى يَبِيتَ مُسَهَّدَا
Og den misunneliges sjel, måtte Gud la hans øyne brenne av sorg,
og holde ham våken til han tilbringer natten i søvnløshet
وَلَا بَرِحَتْ تُهْدِي لَنَا ظَبْيَةُ الْحِمَى
مِنَ الْمِسْكِ وَالْكَافُورِ فِي غَفْلَةِ الْعِدَا
Måtte helligdommens gaselle aldri slutte å skjenke oss,
musk og kamfer mens fiendene forblir uvitende
أُحِبُّ لَهَا دَمُّونَ وَالْنَّجْدَ وَالْرُّبَا
وَ خَيْلَةَ وَالْشِّعْبَ الَّذِي نُورُهُ بَدَا
For hennes skyld elsker jeg Dammun, Najd og høydene,
og Khaylah og fjellpasset der hans lys åpenbarte seg
مُحَجَّبَةٌ مِنْ هَاشِمٍ وَمُحَمَّدٍ
عَلَيْهِ صَلَاةُ اللّهْ دَأْبًا وَسَرْمَدَا
En tilslørt kvinne fra Hashims og Muhammads ætt,
over ham være Guds velsignelser, uopphørlig og evig
فَلَا تَعْذُلُونِي فِي الْمَلِيحَةِ وَاعْذُرُوا
فَقَلْبِي بِهَا يُمْسِي عَلَيْهَا كَمَا غَدَا
Så klandre meg ikke angående den vakre, men ha meg unnskyldt,
for mitt hjerte er hos henne om kvelden som det er om morgenen
فَيَا أَيُّهَا الْعُذَّالُ رِفْقًا وَرَحْمَةً
بِصَبٍّ كَئِيبٍ عَيْشُهُ قَدْ تَنَكَّدَا
Å, dere som klandrer, vis mildhet og barmhjertighet,
mot en lidende elsker hvis liv er blitt elendig
وَلَا تَتَوَهَّمْ ظَبْيَةَ الْحَيِّ أَنَّنِي
صَبَوتُ مَعَاذَ اللّهْ وَالْحَادِ قَدْ حَدَا
Og forestill deg ikke, stammens gaselle, at jeg
har henfalt til dårskap, Gud forby, mens kameldriveren har sunget sin sang
وَسَاقَ نِيَاقَ الْشَّوْقِ يَقْصِدُ مَعْهَدًا
بِهِ نَزَلَ الْأَقْوَامُ فِي رَوْضَةِ الْنَّدَى
Idet han driver lengselens kameler mot en helligdom,
der folkene har slått seg ned i en duggfrisk hage
بِعَِيْدِيدَ حَيَّ اللّهُ عَيْدِيْدَ كُلَّهُ
بِسَارِيَةٍ مَهْمَا شَرَى الْبَرْقُ أَرْ عَدَا
I ‘Aydid, måtte Allah bevare hele ‘Aydid,
med en vandrende regnsky, hver gang lynet glimter eller tordenen ruller
وَجَازَ الْرِّيَاضَ الْخُضْرَ مِنْ وَادِي الْنَّقَا
بِزَنْبَلَ مِنْ بَشَّارْ مَا قُمَرِيٌ شَدَا
Måtte den passere over de grønne engene i Wadi al-Naqa,
til Zanbal og Bashar, så lenge en turteldue synger
وَعَمَّ الْفُرَيْطَ الْنُّورُ مَعْ أَهْلِ بَكْدَرٍ
هَوَاطِلُ غُفْرَانٍ مَعَ الْأَمْنِ مِنْ رَدَى
Og måtte lyset omslutte al-Furayt og folket i Bakdar,
med øsende regn av tilgivelse og trygghet fra undergang
فَكَمْ ضَمْنَ هَاتِيكَ الْمَقَابِرِ عَارِفٌ
وَحَبْرٌ بِهِ فِي ظُلْمَةِ الْجَهْلِ يُهْتَدَى
For hvor mange gnostikere rommes ikke i disse gravlundene?
Og hvor mange store lærde, som man veiledes ved i uvitenhetens mørke?
بِعَيْدِيدَ عَادَتْ كُلُّ عِيدٍ أَنِيسَةٍ
مَعَ الْجِيرةِ الْغَادِينَ مِن مَعْشَرِ الْهُدَى
I ‘Aydid har hver høytid blitt en kilde til fortrolighet,
med naboene som reiser dit, dette sanne veiledningens folk
أَئِمَّةِ دِينِ اللَّهِ يَدْعُونَ خَلْقَهُ
إِلَى بَابِهِ طُوبَى لِمَنْ سَمِعَ الْنِّدَا
Imamene for Allahs religion, som kaller Hans skapninger,
til Hans dør; velsignet er den som hører det ropet!
وَسَارَ إِلَى الْرَّبِّ الْعَظِيمِ مُبَادِراً
لِطَاعَتِهِ يَرْجُو الْنَّعِيمَ الْمُخَلَّدَا
Og som haster mot den Allmektige Herre,
i lydighet mot Ham, søkende den evige salighet
وَيَخْشَى عَذَابَ اللّهْ فِي نَارِهِ الَّتِي
يُخَلَّدُ فِيهَا مَنْ طَغَى وَتَمَرَّدَا
I frykt for Guds straff i Hans ild,
hvor de som var tyranniske og opprørske skal dvele evig
وَلَمْ يَتَّبِعْ خَيْرَ الْأَنَامِ مُحَمَّداً
نَبِيَّ الْهُدَى بَحْرَ الْنَّدَى مُجْلِيَ الْصَّدَا
De som ikke fulgte det beste av alle mennesker, Muhammad,
Veiledningens profet, generøsitetens hav, den som fordriver rusten fra hjertet
عَلَيْهِ صَلَاةُ اللّهِ ثُمَّ سَلَامُهُ
صَلَاةً وَتَسْلِيمًا إِلَى آخِرِ الْمَدَى
Over ham være Allahs velsignelse, og så Hans fred,
en velsignelse og fred inntil tidenes ende