En skjønnhet som gir oss ro

hun kjenner oss alltid

Hun kom for å skjenke oss

rettferdighet og godhet

Av en æret makt

velsignet og velkjent

For sin skjønnhet ble hun prist

i det skjulte og i det åpenbare

Hun ble fullkommen i glans

hennes skikkelse speiler hennes karakter

Alt er i harmoni

fra ham stråler lyset frem

Hennes kilder er rene

hennes lengsler er oppnådd

Hennes dyder ble

til en stolthetens høyeste tind

Hennes gode gjerninger favner alle

hennes glade budskap sprer seg

Hennes tanker leder

sjelene til visshet

I hans beskrivelse er lærdommer

ingen mann har fortalt dem slik

Og alle er forbløffet

evig henført i kjærlighet

Hans skikkelse er middels høy

slik hans natur er skapt

Hans fremtoning overgår

de som har de lengste ben

I hans ansikt er en måne

i hans munn er det perler

I hans tale er det verdighet

og tausheten har prydet ham

En panne som er bred

bøyd i ærefrykt for Gud

Ved visdommen reiste den seg

i ære og erkjennelse

I hans ansikt er en lysende klarhet

i hans øyne er det dyp sorthet

Hans bryn er tynne og buede

vakkert utsmykket

Når han sees, følger ham

et lys som alltid ledsager ham

Hans nese er høyrygget

med en vakker krumning

Hans munn er bred

og hans bryst er vidt

Hans mage er jevn

i flukt med brystet, stram og fin

Hans ansikt er som en perle

og hans farge er rosenrød

Hans sjel er av lys

som har opplyst alle verdener

Hans ledd er kraftige

hans sanser er rene

Han er unik i alle lover

ingen har vært som ham

Hans øyelokk er mørke

hans tenner er tindrende hvite

Som kjerner av granateple

har du noensinne sett slikt?

Hans skjegg er tykt

vakkert og harmonisk

Hans hår er fyldig

og når ikke lenger enn ørene

Mørkets fullmåne er hans munn

når hans smil trer frem

Hele hans vesen er duftende

over land og over hav

Han pleier sine slektsbånd

og han bærer alles byrder

Han gjør alltid det gode

i det skjulte og i det åpenbare

Hans verdighet er stor blant folket

han er fordypet i Sannheten

Hans godhet overgår

både jinner og mennesker

Linjen ned mot hans navle

er fra hans ansikts skjønnhet

Intet er som hans blikk

i verdighet og i tro

Han hadde en tynn hårstripe på brystet

og overgikk enhver rang

Opphøyd er hans karakter

han mestret skapelsens status

Hans hæler var slanke

og hans bryst var vidstrakt

Han ble skjenket den klare tale

og overgikk Sahban i veltalenhet

Som duften av musk i en bris

idet han stiger ned fra en høyde

Han får den trette til å glemme

både familie og fedreland

Kjærlighet til ham er tro

og hat mot ham er vantro

Ve den som måtte klandre

et slikt menneske i sin pris

O Herre, gjør oss lykkelige

og bring oss tilbake til hans lys

Til vi ser det aller vakreste

i denne verden og den neste

Måtte Han sende fred og velsignelse

Han som skjenket skapelsen gaver

Over Profeten til evig tid

fra en Herre med høyeste rang

Likeledes over al-Zahra

og hennes strålende mor

Og over hele hans ætt

så lenge månen taler til oss