Med kohl-mørke øyne er min elskede, om du bare så ham!

Med sitt strålende smil hensetter han den elskende i dyp beundring

Med et strålende ansikt, Herren selv utvalgte ham,

og hele skapelsen er opplyst av Tā-Hās lys

Han kastet ingen skygge, men var selv et lys

solen henter sin glans fra ham, mens han er fullmånen

Uten ham ville veiledningen aldri ha kommet til syne,

og hele universet er opplyst av Tā-Hās lys

Den Utvalgtes håndflate er som en frisk og duggvåt rose,

og dens duft dveler ved hendene som berører den

Dens rike overflod har nådd alle tjenere,

å Guds Elskede, du den fremste av alle skapninger!

Den Utvalgtes velsignede spytt helbreder den syke;

ta Qatādahs øye som et bevis på dette

Han spyttet i brønnen, og den ble til en sildrende kilde,

og for hans følgesvenner ble den søt som honning, evigstrømmende